smil og vær glad!

folk sier :
-smil og vær glad for hver dag som går, og verden smiler til deg.

Gjør den det?

folk sier:
-du lager jo ditt eget liv, ingenting påvirker det

Sant, til syvende og sist må man leve selv, men vokser man ikke opp og bli påvirket begge veier?

folk sier:
-slutt og klag

Hva om man ikke klager, men bare vil bli HØRT?

folk sier:
-lev livet ditt som meg, og du får ett bra liv.

Er virkelig demmes liv ett bedre liv å leve enn mitt?

folk sier:
-tjen alt du kan av penger og du blir lykkelig

Kan virkelig LYKKE kjøpes?

folk sier:
-blablabla

Og jeg sier:

MITT LIV, MIN LYKKE, OG JEG TØRR VÆRE MEG!

-linda

usynlig i en hektisk verden

verden stresser. folk stresser, og jeg VAR en av de verste. Tar meg selv i å finne gleder i de minste ting. Det er kun en ting som stresser meg , og det er mennesker. Mennesker som ikke ser at jeg egentlig har en dårlig dag, og ikke er en idiot. For de dagene er det mange av nå. Må til og med minne gubbemennesket på det av og til da jeg egentlig er ganske bra nå. Når det daler nedover så blir det så klart tøft for de nærmeste at humøret skifter. Vanskelig å huske at det ikke er meningen fra min side, spesielt når jeg har vært "normal"
så lenge.

sånn som dette vil jeg føle meg oftere :

Tenk den stillheten, roen og en evigvandrende tankegang på den positive siden! Denne roen finner jeg ute med hunder. Kan ikke engang beskrive tanken på å gå fra en person som ikke tørte gå ut døra, men attrukne gardiner i lang tid, til en person som kan bevege seg ut i naturen og bare puste med dyra. Dette er det jeg kan kalle å leve. Bare det å kunne sammenligne en lukt med noe positivt er helt nytt. Blir nesten overlykkelig av de minste ting, så folk må tro jeg er smårar inni mellom. Naturen er herlig, og med dyr som jobber så godt de kan for å gjøre deg fornøyd, er en tilfredstillende følelse. Da gjør man noe riktig. De fleste har noe de kan lære av dyr: De elsker deg ubetinget nesten uansett hva du gjør med dem, men behandle dem godt og du har en venn for livet!

Mon tro om jeg er på vei tilbake det en kan kalle å leve, ETT LIV?

-Linda

snart jul, og mange følelser

De siste ukene har jeg hatt energi lik null. Har tvingt meg ut døra på forskjellige aktiviteter selv om formen tilsier sofaen. Jeg lar ikke det ta knekken på meg. Noen mener jeg bare burde ligge, og det har jeg prøvd. Det slår helt feil. Bedre å holde ett visst nivå aktivitet. Jeg komemr meg ikke noe særlig på trening, og det irriterer meg mest. Etter jeg meldte meg inn og hadde masse motivasjon, ble jeg sjuk i to måneder. Etter det er alt tungt.

Oppå det hele igjen, begynner angsten og en viss tomhetsfølelse og dra seg ufrivillig på. Det er bare en grunn til det, og det er at jula nærmer seg. jeg har aldri likt jula, ikke før nå egentlig. Og det kun takket være mannen min <3 MEN, alikevel trenger alle de følelsene seg på. Nesten hele desember bruker på å være en shit måned, med masse grubling, sinne, litt glede og masse tårer da ingen ser.

Tenkte spesielt over idag, da jeg satt i bilen i lena. Folk er helt tullete. Det føles som jeg ikke passer inn, og at ingen ser meg eller for den del. Alt bare raser forbi. Sett oventil, ser vel alle folk og biler ut som masse hysteriske maur som presser seg frem, og sloss om den siste kvisten. Tenk om alle bare hadde tatt seg 5 minutters pause til å puste.

Det som redder meg fra denne hektiske tida, er når jeg og gubben er ute å trener bikkjer. Det er så herlig, og for en frihetsfølelse! Jeg som alltid har vært redd for å gå ut døra omtrent, har begynt og kose meg ute. til og med i mørket bare gubben er med <3 herlige hundevesener som alltid er der og gjør deg glad, og de er glade for å se deg! Og en annen tankefjerner er strikkinga. Kanksje komisk, men nytter ikek strikke om du gråter eller er folkevill. Det blir ikke pent:p

noen få MÅL fremover :

-klare å reise på mange overnattingsturer med mann og hunder. helst hele året.
-komme igang med treningen
-lære å puste (høres enkelt ut sant?;))
-bli flinkere til å si nei

Deilig å faktisk ha noen mål her i livet. Det hjelper stort i tunge tider. Humøret holdes greit enda oppi følelsekaoset med ett siste mål: DETTE SKAL JEG KLARE! :)

linda

Ett år fylt med frustrasjon,sinne, redsel, tristhet og en dæsj glede

Dette året har virkelig vært ett vendepunkt i livet mitt, på en positiv måte. For første gang i mitt liv har jeg endelig tørt å tatt kampen med meg sjøl, og blitt i det. Det har resultert i ufattelig mange tårer og sinne.

Frem til sommeren har ting gått som en flat strek, og livet har gått på autopilot fordi det "måtte". Så begynte jeg i en ny behandlingsform der jeg ble tvingt til å kjenne etter hvordan kroppen egentlig hadde det, og hvilke følelser dette ga. Jeg har aldri vært spesielt flink til å FØLE på ting, da det har gjort meg makteløs og ikke i stand til å fungere.

Nå når jeg ble tvingt til å ha fokuset på det, så kjente jeg jo at ting var helt jævli. Jeg kom i kontakt Med følelser og reaksjoner jeg ikke visste jeg hadde. Alt jeg har bært på i mange år kom ufrivillig frem. Jeg gråt sammenhengende i to uker uten stopp verken dag eller natt. Når jeg kom gjennom de to ukene, fikk jeg virkelig kamplyst for første gang i hele mitt liv. Jeg forsto at jeg måtte gjennom mye vondt for å snu det.

Så det har resultert i at jeg har pressa meg i alle situasjoner hvor jeg har vært redd, fylt med angst og nedstemthet. Så gjett om jeg er glad i mannen min! som har holdt ut med meg dette året gjennom alt det vonde, for jeg har ikke vært lett å leve med.

Jeg har endelig fått bearbeida og jobba meg gjennom det meste som har skjedd og det trengtes sårt.

Dyra har holdt meg oppe hver dag, og det er også en stor del av at ting blir bedre. det å føle at noen trenger deg er herlig. Har endelig blitt glad i livet og ser så store gleder i de minste ting. En HERLIG følelse å føle at en for første gang lever! Jeg har tvingt meg sjøl gjennom en lang periode og bli mer sosial og sitte i det til tross for at det kjennes ut som hjertet skal eksplodere av redsel. Møtt masse nye mennesker og kjenner meg mye roligere generelt i livet. Det merker på alle dyra at jeg ikke har så mye sinne i meg. Og en annen viktig faktor var å kutte ut "venner" som egentlig ikke var venner og som bare fikk meg i dårlig humøre, og gjett om det gjør underverker og ha bare masse vidunderlige personer i livet! :)

Og ikke minst, så har vi nå 4 bikkjer, og finner glede i å prøve oss som hundekjørere på første sesong! :)

Skal prøve å bli flinkere til å skrive.

LIVET kan faktisk være HERLIG:)

linda

Vær den du er!

Ikke spill en person du ikke er, ikke si ord som ikke er dine egne, ikke utnytt mennesker og tro du har venner. Vel, ekte venner. Man blir alltid gjennomskuet.

Om man begynner og studere mennesker man kjenner, har møtt og møter, så lærer en hva en selv vil stå for og gjøre ut av livet. Jeg har hatt en veldig vanskelig periode i det seinere, da jeg har tatt i\opp igjen kampen med fortid, og det fortid har forårsaket senere i livet. Og det er i slike perioder jeg ser hvilke mennesker jeg vil ha rundt meg og hva jeg selv vil være for person.

Dette er så sant. Ja min fortid har påvirket mye, men før eller senere må man velge hvilken vei man vil gå. Man må selv velge å få ett bedre liv! Tro meg, det kommer ikke gratis. Alt man har opplevd vil for alltid følge en, men man må lære seg å leve med det og tilgi, ellers kan man aldri virkelig LEVE! Kampen dit er hard og utrolig mange tårer, men det vil bli verdt det, bare en aldri gir opp.

Det lønner seg alltid å velge hvilke mennesker man vil ha rundt seg. For dem som har hatt det ræva er det viktigere med virkelig mennesker. Varme mennesker. Det finnes desverre altfor mange som vil prøve å utnytte deg og dine følelser. Lær av det, du blir jo trossalt en bedre menneskekjenner ;)

Jeg snakket en dag med min søster, og hun er smart. Alt som skjer kan vinkles til noe positivt bare en prøver og vil. Om en begynner og tenke på den måten, så vil eller kan ingen knekke deg.

Det er ikke hvor mye eller hvor lite du har som betyr noe, det er hva som gjør deg lykkelig!

-Linda

overraskelse

Jeg overrasker stadig meg selv har jeg funnet ut, med tanke på egne begrensninger, følelser og tanker om ting. Jeg kan føle ett stort behov for å gi opp om dagen, men sparker meg opp igjen, og gjennomfører. Er ekstremt sliten, men drar meg opp og igjennom dagen. Og det har jeg masse igjen for sånn egentlig. Vanskelig å se nå, men det kommer.

Jeg har endelig begynt å dra opp igjen alt fra så tidlig jeg kan huske, og før den tid. det er tungt, men godt. Jeg gikk en stund opp for svar å gi mine behandlere. vel, egentlig ganske lenge. så fikk jeg en samtale jeg har ventet mange år på. Det etta mange kg, og selv om det er tungt, er det verdt det.

                      Alt som kan snakkes om, kan en legge bak seg, tilgi og leve med!

En spennende, skummel, håpfull og merkelig tid i vente. Det er ihvertfall lys i enden av tunnelen, og det gir pågangsmot!

Linda

sitater

Jeg elsker sitater. nettopp av den grunn at så få ord kan ha så stor mening. Bare tull å skrive side opp og side ned, når mye kan sies så lett! :)

Her er ett par:

 

 

Man må ikke spørre om meningen med livet, man må gi det mening.

Håkon Bleken ||

 

 

Sitt ikke inne når alt håp er ute.

Dag Evjenth

 

 

Sinne har alltid en grunn, men sjelden en god grunn.

Benjamin Franklin

 

 

Bare de sinnsyke tar seg selv helt alvorlig.

Max Beerbohm

 

 

ha en finfin dag :)

 

-linda

SVART, enkelt og greit!

Da er behandling igang, og jeg har virkelig blitt tvingt til å føle på mine følelser, tidligere opplevelser, og hvordan det har påvirket meg. Dette har jeg jo gjort før, men da har det nok vært på overflaten, mye ettersom alt ble bedøvd ned med tunge medisiner. Jeg går jo da ikke på noe medisiner lenger, da jeg har funnet ut at dyr gir meg bedre virkning. Dette er da for mange utrolig vanskelig å forstå, noe som kan gjøre meg sint og frustrert. Det jobbes også hardt med det å la andre menneskers mening prelle av.

Det som gjør hverdagen vanskeligere, er at noen forventer at jeg klarer det meste ettersom jeg ser frisk ut når jeg møter dem. Det mange ikke forstår er at det tar meg lang tid og ufattelig mye energi på å bare møte folk og være blid. dette krasjer noe nå. Jeg har nesten ikke kontroll på følelser. Plutselig gråter jeg, eller er sint, eller altfor glad.

Sånn går det mye i.

Følelser er vanskelig å vise på den måten,

spesielt for andre!

Det å kunne tenke positivt, eller i det minste ha håp på at en dag blir det bra, er det som får dagene til å snurre rundt.

Sånn ser jeg på det meste om dagen, fordi det er veldig vanskelig:

Helt SVART!

tomt

håpløst

ensomt

Har du sånne dager/perioder, og hvordan takler du det?

-linda

FORANDRING

Nå begynner forandringen. Vet ikke om jeg gleder meg, eller gruer meg. Helst begge deler. Jeg har nå i flere år kjempa meg igjennom tunge depresjoner,fæl angst og tunge følelser som har bygd seg opp gjennom livet. Det jeg velger å kalle det lille helvete, virker lett i forhold til det jeg nå skal fullføre.

Det viser seg slik at alt jeg har kjempet meg ut av, har vært toppen på fjellet. Nå kommer alt som har ligget under, og vært grunnen til all sykdom. Jeg tok mot til meg, og ba om hjelp fra mine behandlere. For denne kampen klarer jeg ikke alene.

Det handler om å få andre personers perspektiv på tanker som har låst seg fast i ett evigvarende mønster. Jeg vil tilbake til livet, og det å få leve. Jeg må gjøre jobben selv, men trenger hjelp. Hadde en visst svaret på alt, hadde man ikke trengt hjelp.

Jeg streber etter dette:

Og jeg fikk høre noe annet idag. En skal prøve å skrive tre små positive ting en har fått til i løpet av dagen, for å bedre ens syns på seg selv, og kanskje innse det positive man gjør. Tre ting synes jeg høres ufattelig mye ut, så lav tro har jeg på meg selv.Og det er ikke lov til å snu alt til noe negativt. Kun en ting uten å si noe negativt om det! Har nå bestemt meg for å prøve med en ting til og begynne med!

1. Kommet meg ut døra med hunder

Hva synes du om å ta tak i vanskelige ting?




Linda

sånn det egentlig er...

Jeg har i lang tid kjempet mot forskjellige psykiske lidelser.(mer om det senere) Det har og er fortsatt en utrolig hard kamp. Jeg er per idag såpass at jeg klarer meg uten medisiner. Sånn jeg ser ut utad, tror de fleste at det ikke er noe galt med meg, og at jeg har alt alle kan ønske seg.

Og det har jeg. Jeg har verdens beste mann, som stiller opp og er der for meg uansett, verdens beste dyr, venner og vi har kjøpt hus. Vi klarer oss veldig bra.

Men, så har man innsiden av hodet. det som hele tiden kjemper mot det tunge og det mørke. Følelsen av å være ensom, selv om man ikke er det fysisk.

Den følelsen av å være tom, nesten helt blank inne i seg, er grusom. Det er noe en ikke har kontroll over, og det beskrives godt som dette:

Alt kaos, tanker, meninger og alt, samler seg inne i hodet.

Følelser av håpløshet, sinne, toleranse

for det en er og vil bli er hardt

Og det på grunn av en verden som ikke vil godta,

akseptere

og

forstå

at veldig mange sliter innvendig.

Denne følelsen kan nok veldig mange kjenne seg igjen i. En verden av mennesker raser forbi, mens du selv nesten er fryst. En følelse av å ikke bli forstått og hørt. Igjen den følelsen av å være fullstendig alene her i verden.

En ting jeg har erfart er at mange mennesker har problemer med å skjønne hvordan noen kan føle seg sånn når de har det meste. Det eneste jeg kan si er at tankenes kraft er enormt sterk. Det meste er tanker som tar over, og det er vanskelig og snu.

Den viktigste tingen å si til seg selv når livet er sånn, er:

Dette glemmer altfor mange, og går gjennom tunge tider alene.

stå på!

Når bunnen er nådd, får det bare gått oppover!

Føler du noengang at du er sånn?

Linda

R.I.P GIN *23.04.1999-30.12.2010*

Møt Gin:

gin fant jeg på finn under hund gies bort. Vi skulle egentlig ikke ha flere hunder, men det var noe med denne hunden. Jeg sendte mail til eieren og spurte om alt mellom himmel og jord. svaret kom fort, og det virka som en perfekt sistemann til vår flokk. Problemet var at det var langt unna, helt nede i byglandsfjord. Ca 7 timer herifra. Og noen skulle se på han dagen etter. Vi hadde ingen mulighet til det, men da sa han at han kunne vente til vi kom, for vi virket som de rette til å overta han sa han. Og gjett om jeg var glad!

Så helga etter dro vi. reiste på natta, og dro med våre egne hunder. Det er alltid opp til dem om det kommer inn nye dyr hjemme. Da vi kom frem gikk de bra overens. Det eneste som var var at Gin var utrolig nervøs og engstelig. Vi bestemte oss raskt for at han ble med hjem.

Det tok ikke lang tid før han ble roligere og begynte og slappe av og stole på oss. han hadde nok ikke hatt ett enkelt liv. Vi trodde han var ti år gammel, men en kjapp titt i passet viste at han var over elleve. Vi visste han ikke vill være med i altfor mange år, men bestemte oss for å gi han en strålende siste tid.

 Han ble ganske snart mottatt av flokken, og han koste seg. Han sleit når det kom nye folk og mye folk. Da gjemte han seg, men på slutten var han fin. Var med mange steder, og vi storkoste oss på turer. For det var nemlig ikke bare bare i starten. Han var redd alt, og la seg rett ned på tur. Helt håpløs å få med videre. Til slutt gikk alt, og han var til og med med løs ute :)

 Han ble på slutten så selvsikekr som en slik hund kan bli, men så begynte jeg å merke at han ikke klarte å henge med på sparkturene. Bakbeina begynte å svikte han. Til og med på litt lengre gåturer. Og for en husky er det ikke noe liv å bare få bittesmå turer. Det var så vondt, fordi i hodet var han sikkert tre, og hyle etter å få være med. Det er hjerteskjærende. Så var det blæra. den hadde han til slutt ingen kontroll på. Det bare rant igjennom han så fort han drakk, og flere ganger uten at han tenkte stort over det.

Da var det på tide å ta en avgjørelse. Jeg visste det kom, men ikke at det skulle bli så utrolig vondt! Både ejg og gubben prata lenge om det, og prøvde å se muligheter, men vi kom frem til det at han skulle få slippe mens han fortsatt var i humør, og før han fikk vondt. Det hadde han opplevd nok av i sitt liv.

 Det som var så rart, er at siste dagen så forsto han det nok selv. Jeg satt på gulvet med han å gråt og holdt rundt han. Inntill den dagen kunne vi ikke holde rundt han på den måten uten at han ble engstelig, men denne dagen var han helt rolig og avslappa. Han sto bare der med hodet på skuldra mi helt kosete. Kan trygt si dette var den verste avgjørelsen jeg har tatt!

Men sånn som jeg savner han! Han satte så dype spor i meg, og lærte meg utrolig mye! Dette er en hund jeg aldri kommer til å glemme.

<3Hvil i fred gamlefar<3

Aldri vil du bli glemt

For alltid i hjertet gjemt

Du ble av mange forlatt

men, du var min dyrebare skatt

Nå kan du løpe på eviggrønne enger

For du eier ingen smerte lenger!

Har du mistet ett dyr som betyr alt?

gubben er med på alt! ;)

Jeg har alltid vært en hesteperson. de siste åra har jeg kjørt for det meste, men siden ifjor sommer har jeg fått kava meg oppå hesteryggen igjen :) og det angrer jeg ikke på :) Jeg husker så godt gubben sa jeg bare kunne glemme å få han oppå en hest, veeeeel, det tok ikke lang tid ;) Er så glad jeg har en mann jeg kan gjøre alt med :D

 er så utrolig avslappende å dra ut i skogen på de svære dyra, og bare glemme alt. totalt stillhet i fra hverdagen. Alt virker med ett så utrolig bra!

ser det ikke koselig ut?

ha en strålende dag;)

meg og mitt

tenkte å dele litt av min hverdag:) jeg er utrolig glad i dyr, og har fem selv. En AH på snart ett og ett halvt år ved navn zico, som vi har hatt siden han var valp, og Ah til ved navn strømmen, som blir 5 nå i mars. han har vi hatt snart ett år. da vi fikk han hadde han kun gått i spann. Da begynte en lang læringsprosess med å få han til å gå uten å rive ne over ende, og til å venne seg til inneliv. Og det tok ikke lang tid. Nå stortrives han inne og er en perfekt hund på alle måter :)

                                                        Strømmen<3

 Møt min elskede mann Thomas :) kunne ikke fått en bedre mann. er utrolig heldig som har fått han, og jeg er kjempelykkelig med han:) Her sammen med strømmen og zico.


                           
 Og her er to av våre katter. Simba og Turbo :) herlige katter som stortrives oppi åsen:)

Til slutt meg i bikkjebingen med de to trolla våre :))) kommer bilde av siste pusen senere, for han fikk vi igår ;)

Ha en strålende dag :)