lørdag 19. mai 2012

vekt- ned-opp-ned

jeg har alltid vært overvektig. da vekta bikka nesten 104 for 3-4 år siden, begynte jeg å gjøre noe med det. jeg klarte jo ikke annet enn å gå korte turer til å begynne med. skikkelig flaut i en ung alder. på en periode over to år var jeg på det minste på 79,5. men lå jevnt på 80. kutta til og med røyken halvveis oppi det her fordi jeg fikk ikke puste på trening. slutta nesten og drikke til slutt også da det ikke var verdt å løpe tre ekstra turer for noen timer festligheter. så endte opp med å bli i knall form og sterk. 5 dager trening i uka på treningsenter og trimma bikkje til fots nesten hver dag.

det var kun en problemstilling med det her, og det er at jeg endra aldri det psykiske bildet av meg sjøl. jeg så aldri at vekta gikk ned. den gikk vel heller opp i speilbildet mitt. jeg ble aldri fornøyd. så etter vi kjøpte huset og det ble en tøff periode, klarte jeg ikke opprettholde trening og mat. og da var det så vanskelig å komme igang igjen. har så smått begynt den dag idag, men det ble ett år uten skikkelig trening.

alle sier, jammen du går jo med de bikkjene hele tida og lear deg jo mye. sant, men en må også da ha i bakhodet at jeg har utvikla en slags matavhengighet der hvor det ikke stopper. tuller ikke når jeg sier jeg kan spise som tre menn. !! og hele dagen. har lett for å utvikle avhengigheter. før var det røyken,piller, alkohol og ymse. dette er ting jeg nekter å ha i meg av en grunn. ikke store alkoholinntaket lenger eller, nettopp fordi det er ikke verdt det. det gir meg ikke den gleda det gir andre. jeg ser egentlig bare den tida hvor jeg måtte ha det, eller drakk det for å få det bedre. er jo ikke slik i realiteten. min rus nå er hundene!

så frem til idag. for ikke mange mnd siden bikka vekta igjen 103,5. da ble jeg så forbanna på meg sjøl for å la det gå så langt igjen. nå setter jo angst og diverse andre hendelser stokker i hjula mine. jeg veit jo at jeg elsker å ut å gå,løpe med en hund. men sitter som klistra. eller ejg kan være kjempeflink, men straffer meg selv med dritmat. har jo finni ut at det ikke er godt lenger. er ikke noe som er verre enn å stappe trynet med drit mat. kroppen streiker. og en blir ekspert i å lure seg unna. en er sin egen verste fiende. og denne gangen gjør jeg det riktig. spiser mindre (skal sies at gubben er tålmodig, for personer som skal bryte en avhengighet er ikke gøy), og lear meg mer. er ikke store forandringene som skal til. å nå ser jeg jo hvor smal jeghadde blitt sist, så tankegangen er endra nå. det jeg sliter med er å sette meg faste mål, for det må en ha elelrs feiler man.

har gått til innkjøp av pulsklokke, og det gjør gå og jogge turer mye mer moro! i natt skreiv jeg opp mål, delmål og faste dager som jeg skal ut døra. nå skal gubben få låse meg ute om jeg ikke klarer det. er så møkkalei av at jeg ikke er min egen sjef i mitt eget liv. idag sto vekta på 98 så det går riktig vei nedover. prøver bli flink til å finne motivasjon.

og nå har jeg i tillegg tenkt å fortsette skrive åpent om det her, for da kanskje det blir en motivasjon for seg selv. litt vanskeligere å lure seg unna om en prater om det ;)

-linda

1 kommentar:

  1. Flink du er! Man må legge seg skikkelig i selen for å klare. Og det er bra du har mål å jobbe mot! :) Og godt du har støtte fra de rundt deg! Det gjør mye!
    Klem

    SvarSlett