MITT LIV!!!!

idag fikk jeg virkelig opp øynene for noe jeg har prøvd å mene en stund. jeg har latt meg føle meg mindre verdt og rett og slett dum av noe familie jeg har prøvd å gjøre stolt. helt forgjeves. sånn har det vært hele livet når jeg tenker meg om. aldri bra nok, aldri ett godt ord om noe jeg har gjort. alltid finnes det en feil med alt jeg gjør. enten det er hus, dyr, bilvalg og det at jeg er sjuk. for det kan jeg vel ikke være, er jo bare latskap. den siste kjenner jeg leeeeenge på..

en familie skal være ett tegn på trygghet, ett sted man alltid kan gå til, ett sted hvor man skal kunne dele alle sine tanker og eventuelle bekymringer uten å bli sett ned på.

slik er det ikke i MIN familie!

den følelsen av å måtte gå på tå hev i sin egen familie. den følelsen av å vite at dem snakker nedlatende om deg og ditt uansett.

hele livet har jeg vært vrang og hatt ett mål om å motbevise det visse sier, og bevise at jeg er like bra og får til ting like bra.

MEN, idag gikk det opp for meg. - hvorfor skal jeg slite ræva av meg for å bevise noe for noen som i utgangspunktet gir blaffen? om dem tror det ene og det andre, ja vel, da får dem tro som dem vil. jeg VEIT at jeg får til dyra mine og jeg veit hvorfor jeg har dem. og det at folk ikke kan fatte hvorfor, gir meg grunn nok til å slutte å oppnå det umulige, for det vil si at dem ikke kjenner meg eller mitt liv i det hele tatt. altså min egen familie... jeg veit sjøl at jeg får til å ordne både hus, bil, dyr og oss på det lille vi har.

jeg trenger ikke penger for å oppnå status. jeg blir nemlig likt for den jeg er. jeg foretrekker heller en real telttur enn å kaste bort masse penger i syden. jeg har vokst opp blakk og alltid vært blakk, men hva så? jeg har jo alt jeg trenger og kunne drømt om! verdens beste mann, verdens beste venner, og verdens herligste dyr. og for ikke å nevne huset. det er ikke topp oppussa, men hva så. det er VÅRT <3 jeg har lært så mye av å ha levd det livet jeg har levd, og idag tok jeg mange skritt fremover

det har holdt meg nede altfor lenge, og nå er det over. det er ikke verdt det. dere får ikke ta fra meg hvem jeg er og hva jeg får til. skam dere! jeg behandler ukjente bedre enn kjeften deres går om deres egne.....

utrolig glad i de få familiemedlemma som faktisk bryr seg <3

ta vare på dem som tar vare på deg, for det er dem som blir verende! :))

-linda