motivasjonssvikt

stormangel på motivasjon til noe som helst om dagen. grunnen er dette -ANGST!

det uungåelige drittet som sniker seg innpå en. er passe slitsomt om dagen. drar meg ut på ting med venner, men det er hele tiden den voksende klumpen i magen som gjør konstant vondt. redselen for alt. søvnløse, og bekymringsfulle netter og dager. tanken om å rive av seg håret og skrike er stor. redselen for medisiner er stor. jeg hadde jo kommet så langt. dette kan jeg med sikkerhet si er det verste på mange år. redselen for å miste kontrollen og havne på bunn. DEN  følelsen....

de siste mnd har vært lange, og fulle av sofasliting der jeg rett og slett ikke får flytta meg så langt som til do på flere timer en gang. klarer så vidt holde det om noen drar meg med ut, men drar stort sett ikke ut på mangt av egen vilje. får det bare ikke til. føler meg som ett hjelpeløst barn.

og alt dette igjen fører til store mengder stress. og stress fører aldri noe godt med seg. prøver holde tankene positive på at det her går over, spørsmålet er bare når og hvor lenge jeg klarer holde det gående av egen motor.

har begynt å like å løpe, det er eneste gangen den klumpen slipper taket i noen minutter, men så var det det å komme seg ut døra. det å trosse alle redsler og frykter. godt når kroppen ikke hører! men en ting har jeg blitt flink på, og det er og gi meg selv skryt de gangene det går bra :)

-linda