snart jul, og mange følelser

De siste ukene har jeg hatt energi lik null. Har tvingt meg ut døra på forskjellige aktiviteter selv om formen tilsier sofaen. Jeg lar ikke det ta knekken på meg. Noen mener jeg bare burde ligge, og det har jeg prøvd. Det slår helt feil. Bedre å holde ett visst nivå aktivitet. Jeg komemr meg ikke noe særlig på trening, og det irriterer meg mest. Etter jeg meldte meg inn og hadde masse motivasjon, ble jeg sjuk i to måneder. Etter det er alt tungt.

Oppå det hele igjen, begynner angsten og en viss tomhetsfølelse og dra seg ufrivillig på. Det er bare en grunn til det, og det er at jula nærmer seg. jeg har aldri likt jula, ikke før nå egentlig. Og det kun takket være mannen min <3 MEN, alikevel trenger alle de følelsene seg på. Nesten hele desember bruker på å være en shit måned, med masse grubling, sinne, litt glede og masse tårer da ingen ser.

Tenkte spesielt over idag, da jeg satt i bilen i lena. Folk er helt tullete. Det føles som jeg ikke passer inn, og at ingen ser meg eller for den del. Alt bare raser forbi. Sett oventil, ser vel alle folk og biler ut som masse hysteriske maur som presser seg frem, og sloss om den siste kvisten. Tenk om alle bare hadde tatt seg 5 minutters pause til å puste.

Det som redder meg fra denne hektiske tida, er når jeg og gubben er ute å trener bikkjer. Det er så herlig, og for en frihetsfølelse! Jeg som alltid har vært redd for å gå ut døra omtrent, har begynt og kose meg ute. til og med i mørket bare gubben er med <3 herlige hundevesener som alltid er der og gjør deg glad, og de er glade for å se deg! Og en annen tankefjerner er strikkinga. Kanksje komisk, men nytter ikek strikke om du gråter eller er folkevill. Det blir ikke pent:p

noen få MÅL fremover :

-klare å reise på mange overnattingsturer med mann og hunder. helst hele året.
-komme igang med treningen
-lære å puste (høres enkelt ut sant?;))
-bli flinkere til å si nei

Deilig å faktisk ha noen mål her i livet. Det hjelper stort i tunge tider. Humøret holdes greit enda oppi følelsekaoset med ett siste mål: DETTE SKAL JEG KLARE! :)

linda

Ett år fylt med frustrasjon,sinne, redsel, tristhet og en dæsj glede

Dette året har virkelig vært ett vendepunkt i livet mitt, på en positiv måte. For første gang i mitt liv har jeg endelig tørt å tatt kampen med meg sjøl, og blitt i det. Det har resultert i ufattelig mange tårer og sinne.

Frem til sommeren har ting gått som en flat strek, og livet har gått på autopilot fordi det "måtte". Så begynte jeg i en ny behandlingsform der jeg ble tvingt til å kjenne etter hvordan kroppen egentlig hadde det, og hvilke følelser dette ga. Jeg har aldri vært spesielt flink til å FØLE på ting, da det har gjort meg makteløs og ikke i stand til å fungere.

Nå når jeg ble tvingt til å ha fokuset på det, så kjente jeg jo at ting var helt jævli. Jeg kom i kontakt Med følelser og reaksjoner jeg ikke visste jeg hadde. Alt jeg har bært på i mange år kom ufrivillig frem. Jeg gråt sammenhengende i to uker uten stopp verken dag eller natt. Når jeg kom gjennom de to ukene, fikk jeg virkelig kamplyst for første gang i hele mitt liv. Jeg forsto at jeg måtte gjennom mye vondt for å snu det.

Så det har resultert i at jeg har pressa meg i alle situasjoner hvor jeg har vært redd, fylt med angst og nedstemthet. Så gjett om jeg er glad i mannen min! som har holdt ut med meg dette året gjennom alt det vonde, for jeg har ikke vært lett å leve med.

Jeg har endelig fått bearbeida og jobba meg gjennom det meste som har skjedd og det trengtes sårt.

Dyra har holdt meg oppe hver dag, og det er også en stor del av at ting blir bedre. det å føle at noen trenger deg er herlig. Har endelig blitt glad i livet og ser så store gleder i de minste ting. En HERLIG følelse å føle at en for første gang lever! Jeg har tvingt meg sjøl gjennom en lang periode og bli mer sosial og sitte i det til tross for at det kjennes ut som hjertet skal eksplodere av redsel. Møtt masse nye mennesker og kjenner meg mye roligere generelt i livet. Det merker på alle dyra at jeg ikke har så mye sinne i meg. Og en annen viktig faktor var å kutte ut "venner" som egentlig ikke var venner og som bare fikk meg i dårlig humøre, og gjett om det gjør underverker og ha bare masse vidunderlige personer i livet! :)

Og ikke minst, så har vi nå 4 bikkjer, og finner glede i å prøve oss som hundekjørere på første sesong! :)

Skal prøve å bli flinkere til å skrive.

LIVET kan faktisk være HERLIG:)

linda