torsdag 17. november 2011

Ett år fylt med frustrasjon,sinne, redsel, tristhet og en dæsj glede

Dette året har virkelig vært ett vendepunkt i livet mitt, på en positiv måte. For første gang i mitt liv har jeg endelig tørt å tatt kampen med meg sjøl, og blitt i det. Det har resultert i ufattelig mange tårer og sinne.

Frem til sommeren har ting gått som en flat strek, og livet har gått på autopilot fordi det "måtte". Så begynte jeg i en ny behandlingsform der jeg ble tvingt til å kjenne etter hvordan kroppen egentlig hadde det, og hvilke følelser dette ga. Jeg har aldri vært spesielt flink til å FØLE på ting, da det har gjort meg makteløs og ikke i stand til å fungere.

Nå når jeg ble tvingt til å ha fokuset på det, så kjente jeg jo at ting var helt jævli. Jeg kom i kontakt Med følelser og reaksjoner jeg ikke visste jeg hadde. Alt jeg har bært på i mange år kom ufrivillig frem. Jeg gråt sammenhengende i to uker uten stopp verken dag eller natt. Når jeg kom gjennom de to ukene, fikk jeg virkelig kamplyst for første gang i hele mitt liv. Jeg forsto at jeg måtte gjennom mye vondt for å snu det.

Så det har resultert i at jeg har pressa meg i alle situasjoner hvor jeg har vært redd, fylt med angst og nedstemthet. Så gjett om jeg er glad i mannen min! som har holdt ut med meg dette året gjennom alt det vonde, for jeg har ikke vært lett å leve med.

Jeg har endelig fått bearbeida og jobba meg gjennom det meste som har skjedd og det trengtes sårt.

Dyra har holdt meg oppe hver dag, og det er også en stor del av at ting blir bedre. det å føle at noen trenger deg er herlig. Har endelig blitt glad i livet og ser så store gleder i de minste ting. En HERLIG følelse å føle at en for første gang lever! Jeg har tvingt meg sjøl gjennom en lang periode og bli mer sosial og sitte i det til tross for at det kjennes ut som hjertet skal eksplodere av redsel. Møtt masse nye mennesker og kjenner meg mye roligere generelt i livet. Det merker på alle dyra at jeg ikke har så mye sinne i meg. Og en annen viktig faktor var å kutte ut "venner" som egentlig ikke var venner og som bare fikk meg i dårlig humøre, og gjett om det gjør underverker og ha bare masse vidunderlige personer i livet! :)

Og ikke minst, så har vi nå 4 bikkjer, og finner glede i å prøve oss som hundekjørere på første sesong! :)

Skal prøve å bli flinkere til å skrive.

LIVET kan faktisk være HERLIG:)

linda

1 kommentar:

  1. Hei vennen! Dette var fin lesing! :) Og jeg er så glad for at du har klart å jobbe deg gjennom alt dette! Du er råflink!!!
    Og jeg er kjempe stolt!
    Vet jeg ikke har vært der så mye som jeg burde for deg, og det gjør meg veldig trist! :(
    Men du skal vite at jeg er kjempe glad i deg!
    Du er super!

    klem

    SvarSlett