overraskelse

Jeg overrasker stadig meg selv har jeg funnet ut, med tanke på egne begrensninger, følelser og tanker om ting. Jeg kan føle ett stort behov for å gi opp om dagen, men sparker meg opp igjen, og gjennomfører. Er ekstremt sliten, men drar meg opp og igjennom dagen. Og det har jeg masse igjen for sånn egentlig. Vanskelig å se nå, men det kommer.

Jeg har endelig begynt å dra opp igjen alt fra så tidlig jeg kan huske, og før den tid. det er tungt, men godt. Jeg gikk en stund opp for svar å gi mine behandlere. vel, egentlig ganske lenge. så fikk jeg en samtale jeg har ventet mange år på. Det etta mange kg, og selv om det er tungt, er det verdt det.

                      Alt som kan snakkes om, kan en legge bak seg, tilgi og leve med!

En spennende, skummel, håpfull og merkelig tid i vente. Det er ihvertfall lys i enden av tunnelen, og det gir pågangsmot!

Linda