følg meg.
gå ifra meg.
bli.
du vil hate meg.
du vil føle deg såra.
jeg vil gjøre deg glad.
jeg vil gi deg alle følelsene og tenking en person kan gi.
bare bli med meg gjennom mørket, i skyggen, i lyset, ja, gjennom hele livet!
torsdag 21. februar 2013
onsdag 20. februar 2013
lev for dagen idag ja..
Føler virkelig jeg lever opp til navnet på bloggen min for tiden.
lev for dagen idag...... så enkelt, men alikevel så vanskelig..
tanker,angst,følelser,fortid,nåtid,og hva slags fremtid suser rundt i hodet om dagen.
det er aldri pause. til og med på natten har jeg alt i drømmene.
sliten, det er det jeg er. så ufattelig sliten.
så lei av å kjempe mot det hodet mitt som alltid detter ned igjen.
fått høre det ett par ganger nå, at alt jeg får til, er av vrangskap.
til slutt tar den vrangskapen helt slutt, og jeg må begynne på nytt.
jeg kommer ikke videre her i livet. jeg glemmer ikke noe av hva som har skjedd meg.
men å glemme det positive, det er jeg flink til det. og jeg er meget flink til å presse meg til å gjøre noe som er ett engangstilfelle, eller en bestemt hendelse.
men å pusse tenner, det krever mye tenking det.
å dra bort på ting, det krever all energien jeg har den dagen det.
"ja,men du er jo så blid og glad"= jeg bruker alt jeg har av viljestyrke i kroppen for å komme meg gjennom det. vel hjemme er jeg slått ut i flere dager og unngår mest mulig folk.
hvorfor skal jeg si til noen hvordan jeg har det når dem ikke vil vite? de som vil, veit. det er så utrolig deilig med personer i livet, som blir der til og med når en fungerer dårligst. som skjønner. som bare er der. jeg trenger ikke si noe.
så ille blir det, at sofaen er eneste trygge plass. eneste sted det er håp om litt søvn. eneste trygge kroken der ingen får skadet en. jeg er heldig som har en slik plass. bare å dra dyna over hodet og telle til ti så går det meste bra.
det verste jeg veit å høre er, du ekke sjuk nok så lenge du kommer deg ut døra. vel, jeg gjør ikke alltid det, men skal jeg legge meg ned å dø da bare for at uvitende mennesker mener at det er slik sjuk en skal være for ikke å ha det bra.
er så glad jeg har medfølelse for mennesker og dyr rundt meg. at jeg gjør så godt jeg kan for å sette meg inn i situasjoner og følelser til de jeg bryr meg om som ikke har det bra, istedenfor å si,bare skjerp deg. er vel ingen som VIL ha det vondt og jævli. det er ikke så lett som å si at nå er det slutt, og nå skal det bli bra. eller få hjelp. ta medisiner. har både det ene og det andre. hjelper lite.
en ting er sikkert, DYRA HOLDER MEG I LIVE!<3
lev for dagen idag...... så enkelt, men alikevel så vanskelig..
tanker,angst,følelser,fortid,nåtid,og hva slags fremtid suser rundt i hodet om dagen.
det er aldri pause. til og med på natten har jeg alt i drømmene.
sliten, det er det jeg er. så ufattelig sliten.
så lei av å kjempe mot det hodet mitt som alltid detter ned igjen.
fått høre det ett par ganger nå, at alt jeg får til, er av vrangskap.
til slutt tar den vrangskapen helt slutt, og jeg må begynne på nytt.
jeg kommer ikke videre her i livet. jeg glemmer ikke noe av hva som har skjedd meg.
men å glemme det positive, det er jeg flink til det. og jeg er meget flink til å presse meg til å gjøre noe som er ett engangstilfelle, eller en bestemt hendelse.
men å pusse tenner, det krever mye tenking det.
å dra bort på ting, det krever all energien jeg har den dagen det.
"ja,men du er jo så blid og glad"= jeg bruker alt jeg har av viljestyrke i kroppen for å komme meg gjennom det. vel hjemme er jeg slått ut i flere dager og unngår mest mulig folk.
hvorfor skal jeg si til noen hvordan jeg har det når dem ikke vil vite? de som vil, veit. det er så utrolig deilig med personer i livet, som blir der til og med når en fungerer dårligst. som skjønner. som bare er der. jeg trenger ikke si noe.
så ille blir det, at sofaen er eneste trygge plass. eneste sted det er håp om litt søvn. eneste trygge kroken der ingen får skadet en. jeg er heldig som har en slik plass. bare å dra dyna over hodet og telle til ti så går det meste bra.
det verste jeg veit å høre er, du ekke sjuk nok så lenge du kommer deg ut døra. vel, jeg gjør ikke alltid det, men skal jeg legge meg ned å dø da bare for at uvitende mennesker mener at det er slik sjuk en skal være for ikke å ha det bra.
er så glad jeg har medfølelse for mennesker og dyr rundt meg. at jeg gjør så godt jeg kan for å sette meg inn i situasjoner og følelser til de jeg bryr meg om som ikke har det bra, istedenfor å si,bare skjerp deg. er vel ingen som VIL ha det vondt og jævli. det er ikke så lett som å si at nå er det slutt, og nå skal det bli bra. eller få hjelp. ta medisiner. har både det ene og det andre. hjelper lite.
en ting er sikkert, DYRA HOLDER MEG I LIVE!<3
torsdag 24. mai 2012
MITT LIV!!!!
idag fikk jeg virkelig opp øynene for noe jeg har prøvd å mene en stund. jeg har latt meg føle meg mindre verdt og rett og slett dum av noe familie jeg har prøvd å gjøre stolt. helt forgjeves. sånn har det vært hele livet når jeg tenker meg om. aldri bra nok, aldri ett godt ord om noe jeg har gjort. alltid finnes det en feil med alt jeg gjør. enten det er hus, dyr, bilvalg og det at jeg er sjuk. for det kan jeg vel ikke være, er jo bare latskap. den siste kjenner jeg leeeeenge på..
en familie skal være ett tegn på trygghet, ett sted man alltid kan gå til, ett sted hvor man skal kunne dele alle sine tanker og eventuelle bekymringer uten å bli sett ned på.
slik er det ikke i MIN familie!
den følelsen av å måtte gå på tå hev i sin egen familie. den følelsen av å vite at dem snakker nedlatende om deg og ditt uansett.
hele livet har jeg vært vrang og hatt ett mål om å motbevise det visse sier, og bevise at jeg er like bra og får til ting like bra.
MEN, idag gikk det opp for meg. - hvorfor skal jeg slite ræva av meg for å bevise noe for noen som i utgangspunktet gir blaffen? om dem tror det ene og det andre, ja vel, da får dem tro som dem vil. jeg VEIT at jeg får til dyra mine og jeg veit hvorfor jeg har dem. og det at folk ikke kan fatte hvorfor, gir meg grunn nok til å slutte å oppnå det umulige, for det vil si at dem ikke kjenner meg eller mitt liv i det hele tatt. altså min egen familie... jeg veit sjøl at jeg får til å ordne både hus, bil, dyr og oss på det lille vi har.
jeg trenger ikke penger for å oppnå status. jeg blir nemlig likt for den jeg er. jeg foretrekker heller en real telttur enn å kaste bort masse penger i syden. jeg har vokst opp blakk og alltid vært blakk, men hva så? jeg har jo alt jeg trenger og kunne drømt om! verdens beste mann, verdens beste venner, og verdens herligste dyr. og for ikke å nevne huset. det er ikke topp oppussa, men hva så. det er VÅRT <3 jeg har lært så mye av å ha levd det livet jeg har levd, og idag tok jeg mange skritt fremover
det har holdt meg nede altfor lenge, og nå er det over. det er ikke verdt det. dere får ikke ta fra meg hvem jeg er og hva jeg får til. skam dere! jeg behandler ukjente bedre enn kjeften deres går om deres egne.....
utrolig glad i de få familiemedlemma som faktisk bryr seg <3
ta vare på dem som tar vare på deg, for det er dem som blir verende! :))
-linda
en familie skal være ett tegn på trygghet, ett sted man alltid kan gå til, ett sted hvor man skal kunne dele alle sine tanker og eventuelle bekymringer uten å bli sett ned på.
slik er det ikke i MIN familie!
den følelsen av å måtte gå på tå hev i sin egen familie. den følelsen av å vite at dem snakker nedlatende om deg og ditt uansett.
hele livet har jeg vært vrang og hatt ett mål om å motbevise det visse sier, og bevise at jeg er like bra og får til ting like bra.
MEN, idag gikk det opp for meg. - hvorfor skal jeg slite ræva av meg for å bevise noe for noen som i utgangspunktet gir blaffen? om dem tror det ene og det andre, ja vel, da får dem tro som dem vil. jeg VEIT at jeg får til dyra mine og jeg veit hvorfor jeg har dem. og det at folk ikke kan fatte hvorfor, gir meg grunn nok til å slutte å oppnå det umulige, for det vil si at dem ikke kjenner meg eller mitt liv i det hele tatt. altså min egen familie... jeg veit sjøl at jeg får til å ordne både hus, bil, dyr og oss på det lille vi har.
jeg trenger ikke penger for å oppnå status. jeg blir nemlig likt for den jeg er. jeg foretrekker heller en real telttur enn å kaste bort masse penger i syden. jeg har vokst opp blakk og alltid vært blakk, men hva så? jeg har jo alt jeg trenger og kunne drømt om! verdens beste mann, verdens beste venner, og verdens herligste dyr. og for ikke å nevne huset. det er ikke topp oppussa, men hva så. det er VÅRT <3 jeg har lært så mye av å ha levd det livet jeg har levd, og idag tok jeg mange skritt fremover
det har holdt meg nede altfor lenge, og nå er det over. det er ikke verdt det. dere får ikke ta fra meg hvem jeg er og hva jeg får til. skam dere! jeg behandler ukjente bedre enn kjeften deres går om deres egne.....
utrolig glad i de få familiemedlemma som faktisk bryr seg <3
ta vare på dem som tar vare på deg, for det er dem som blir verende! :))
-linda
lørdag 19. mai 2012
vekt- ned-opp-ned
jeg har alltid vært overvektig. da vekta bikka nesten 104 for 3-4 år siden, begynte jeg å gjøre noe med det. jeg klarte jo ikke annet enn å gå korte turer til å begynne med. skikkelig flaut i en ung alder. på en periode over to år var jeg på det minste på 79,5. men lå jevnt på 80. kutta til og med røyken halvveis oppi det her fordi jeg fikk ikke puste på trening. slutta nesten og drikke til slutt også da det ikke var verdt å løpe tre ekstra turer for noen timer festligheter. så endte opp med å bli i knall form og sterk. 5 dager trening i uka på treningsenter og trimma bikkje til fots nesten hver dag.
det var kun en problemstilling med det her, og det er at jeg endra aldri det psykiske bildet av meg sjøl. jeg så aldri at vekta gikk ned. den gikk vel heller opp i speilbildet mitt. jeg ble aldri fornøyd. så etter vi kjøpte huset og det ble en tøff periode, klarte jeg ikke opprettholde trening og mat. og da var det så vanskelig å komme igang igjen. har så smått begynt den dag idag, men det ble ett år uten skikkelig trening.
alle sier, jammen du går jo med de bikkjene hele tida og lear deg jo mye. sant, men en må også da ha i bakhodet at jeg har utvikla en slags matavhengighet der hvor det ikke stopper. tuller ikke når jeg sier jeg kan spise som tre menn. !! og hele dagen. har lett for å utvikle avhengigheter. før var det røyken,piller, alkohol og ymse. dette er ting jeg nekter å ha i meg av en grunn. ikke store alkoholinntaket lenger eller, nettopp fordi det er ikke verdt det. det gir meg ikke den gleda det gir andre. jeg ser egentlig bare den tida hvor jeg måtte ha det, eller drakk det for å få det bedre. er jo ikke slik i realiteten. min rus nå er hundene!
så frem til idag. for ikke mange mnd siden bikka vekta igjen 103,5. da ble jeg så forbanna på meg sjøl for å la det gå så langt igjen. nå setter jo angst og diverse andre hendelser stokker i hjula mine. jeg veit jo at jeg elsker å ut å gå,løpe med en hund. men sitter som klistra. eller ejg kan være kjempeflink, men straffer meg selv med dritmat. har jo finni ut at det ikke er godt lenger. er ikke noe som er verre enn å stappe trynet med drit mat. kroppen streiker. og en blir ekspert i å lure seg unna. en er sin egen verste fiende. og denne gangen gjør jeg det riktig. spiser mindre (skal sies at gubben er tålmodig, for personer som skal bryte en avhengighet er ikke gøy), og lear meg mer. er ikke store forandringene som skal til. å nå ser jeg jo hvor smal jeghadde blitt sist, så tankegangen er endra nå. det jeg sliter med er å sette meg faste mål, for det må en ha elelrs feiler man.
har gått til innkjøp av pulsklokke, og det gjør gå og jogge turer mye mer moro! i natt skreiv jeg opp mål, delmål og faste dager som jeg skal ut døra. nå skal gubben få låse meg ute om jeg ikke klarer det. er så møkkalei av at jeg ikke er min egen sjef i mitt eget liv. idag sto vekta på 98 så det går riktig vei nedover. prøver bli flink til å finne motivasjon.
og nå har jeg i tillegg tenkt å fortsette skrive åpent om det her, for da kanskje det blir en motivasjon for seg selv. litt vanskeligere å lure seg unna om en prater om det ;)
-linda
det var kun en problemstilling med det her, og det er at jeg endra aldri det psykiske bildet av meg sjøl. jeg så aldri at vekta gikk ned. den gikk vel heller opp i speilbildet mitt. jeg ble aldri fornøyd. så etter vi kjøpte huset og det ble en tøff periode, klarte jeg ikke opprettholde trening og mat. og da var det så vanskelig å komme igang igjen. har så smått begynt den dag idag, men det ble ett år uten skikkelig trening.
alle sier, jammen du går jo med de bikkjene hele tida og lear deg jo mye. sant, men en må også da ha i bakhodet at jeg har utvikla en slags matavhengighet der hvor det ikke stopper. tuller ikke når jeg sier jeg kan spise som tre menn. !! og hele dagen. har lett for å utvikle avhengigheter. før var det røyken,piller, alkohol og ymse. dette er ting jeg nekter å ha i meg av en grunn. ikke store alkoholinntaket lenger eller, nettopp fordi det er ikke verdt det. det gir meg ikke den gleda det gir andre. jeg ser egentlig bare den tida hvor jeg måtte ha det, eller drakk det for å få det bedre. er jo ikke slik i realiteten. min rus nå er hundene!
så frem til idag. for ikke mange mnd siden bikka vekta igjen 103,5. da ble jeg så forbanna på meg sjøl for å la det gå så langt igjen. nå setter jo angst og diverse andre hendelser stokker i hjula mine. jeg veit jo at jeg elsker å ut å gå,løpe med en hund. men sitter som klistra. eller ejg kan være kjempeflink, men straffer meg selv med dritmat. har jo finni ut at det ikke er godt lenger. er ikke noe som er verre enn å stappe trynet med drit mat. kroppen streiker. og en blir ekspert i å lure seg unna. en er sin egen verste fiende. og denne gangen gjør jeg det riktig. spiser mindre (skal sies at gubben er tålmodig, for personer som skal bryte en avhengighet er ikke gøy), og lear meg mer. er ikke store forandringene som skal til. å nå ser jeg jo hvor smal jeghadde blitt sist, så tankegangen er endra nå. det jeg sliter med er å sette meg faste mål, for det må en ha elelrs feiler man.
har gått til innkjøp av pulsklokke, og det gjør gå og jogge turer mye mer moro! i natt skreiv jeg opp mål, delmål og faste dager som jeg skal ut døra. nå skal gubben få låse meg ute om jeg ikke klarer det. er så møkkalei av at jeg ikke er min egen sjef i mitt eget liv. idag sto vekta på 98 så det går riktig vei nedover. prøver bli flink til å finne motivasjon.
og nå har jeg i tillegg tenkt å fortsette skrive åpent om det her, for da kanskje det blir en motivasjon for seg selv. litt vanskeligere å lure seg unna om en prater om det ;)
-linda
fredag 18. mai 2012
motivasjonssvikt
stormangel på motivasjon til noe som helst om dagen. grunnen er dette -ANGST!
det uungåelige drittet som sniker seg innpå en. er passe slitsomt om dagen. drar meg ut på ting med venner, men det er hele tiden den voksende klumpen i magen som gjør konstant vondt. redselen for alt. søvnløse, og bekymringsfulle netter og dager. tanken om å rive av seg håret og skrike er stor. redselen for medisiner er stor. jeg hadde jo kommet så langt. dette kan jeg med sikkerhet si er det verste på mange år. redselen for å miste kontrollen og havne på bunn. DEN følelsen....
de siste mnd har vært lange, og fulle av sofasliting der jeg rett og slett ikke får flytta meg så langt som til do på flere timer en gang. klarer så vidt holde det om noen drar meg med ut, men drar stort sett ikke ut på mangt av egen vilje. får det bare ikke til. føler meg som ett hjelpeløst barn.
og alt dette igjen fører til store mengder stress. og stress fører aldri noe godt med seg. prøver holde tankene positive på at det her går over, spørsmålet er bare når og hvor lenge jeg klarer holde det gående av egen motor.
har begynt å like å løpe, det er eneste gangen den klumpen slipper taket i noen minutter, men så var det det å komme seg ut døra. det å trosse alle redsler og frykter. godt når kroppen ikke hører! men en ting har jeg blitt flink på, og det er og gi meg selv skryt de gangene det går bra :)
-linda
det uungåelige drittet som sniker seg innpå en. er passe slitsomt om dagen. drar meg ut på ting med venner, men det er hele tiden den voksende klumpen i magen som gjør konstant vondt. redselen for alt. søvnløse, og bekymringsfulle netter og dager. tanken om å rive av seg håret og skrike er stor. redselen for medisiner er stor. jeg hadde jo kommet så langt. dette kan jeg med sikkerhet si er det verste på mange år. redselen for å miste kontrollen og havne på bunn. DEN følelsen....
de siste mnd har vært lange, og fulle av sofasliting der jeg rett og slett ikke får flytta meg så langt som til do på flere timer en gang. klarer så vidt holde det om noen drar meg med ut, men drar stort sett ikke ut på mangt av egen vilje. får det bare ikke til. føler meg som ett hjelpeløst barn.
og alt dette igjen fører til store mengder stress. og stress fører aldri noe godt med seg. prøver holde tankene positive på at det her går over, spørsmålet er bare når og hvor lenge jeg klarer holde det gående av egen motor.
har begynt å like å løpe, det er eneste gangen den klumpen slipper taket i noen minutter, men så var det det å komme seg ut døra. det å trosse alle redsler og frykter. godt når kroppen ikke hører! men en ting har jeg blitt flink på, og det er og gi meg selv skryt de gangene det går bra :)
-linda
mandag 2. april 2012
kaos!
bildet over vil beskrive utrolig bra hvordan ting føles om dagen.
det skjer utrolig mye med mennesker jeg bryr meg om og mennesker jeg virkelig misliker.
blanda herlig sammen med min egen kamp så får du ei fin smørje!
For å komme videre fra alt som har skjedd, så må jeg føle på alt som skjer, og ikke minst
hvorfor jeg reagerer på det. Alt skal analyseres, og legges i ulike bokser.
Alt skal gås gjennom og bearbeides.
En av de viktigste tingene du har her i livet er ærlighet. Hva er du uten?
Du som person?
Uten det er du ingenting!
Dette er det jeg strever etter:
Jeg lar ubetydelige menneskers mening påvirke livet mitt, selv om jeg veit
jeg kan det jeg kan.
Det blir det mer og mer slutt på, jo mer jeg innser at jeg har ingenting
og bevise ovenfor noen.
JEG KAN!
kan du?
Jeg lever jo for min egen del, ikke andres.
hva med deg?
Jeg har lært meg å bruke alt det vonde som har skjedd, på en mer effektiv måte,
ting tar bare litt tid.
må vel bare si meg enig at i hue mitt foregår det mye rart, men
jammen er dere heldige som får være en del av det ! ;)
-linda
torsdag 15. desember 2011
smil og vær glad!
folk sier :
-smil og vær glad for hver dag som går, og verden smiler til deg.
Gjør den det?
folk sier:
-du lager jo ditt eget liv, ingenting påvirker det
Sant, til syvende og sist må man leve selv, men vokser man ikke opp og bli påvirket begge veier?
folk sier:
-slutt og klag
Hva om man ikke klager, men bare vil bli HØRT?
folk sier:
-lev livet ditt som meg, og du får ett bra liv.
Er virkelig demmes liv ett bedre liv å leve enn mitt?
folk sier:
-tjen alt du kan av penger og du blir lykkelig
Kan virkelig LYKKE kjøpes?
folk sier:
-blablabla
Og jeg sier:
MITT LIV, MIN LYKKE, OG JEG TØRR VÆRE MEG!
-linda
-smil og vær glad for hver dag som går, og verden smiler til deg.
Gjør den det?
folk sier:
-du lager jo ditt eget liv, ingenting påvirker det
Sant, til syvende og sist må man leve selv, men vokser man ikke opp og bli påvirket begge veier?
folk sier:
-slutt og klag
Hva om man ikke klager, men bare vil bli HØRT?
folk sier:
-lev livet ditt som meg, og du får ett bra liv.
Er virkelig demmes liv ett bedre liv å leve enn mitt?
folk sier:
-tjen alt du kan av penger og du blir lykkelig
Kan virkelig LYKKE kjøpes?
folk sier:
-blablabla
Og jeg sier:
MITT LIV, MIN LYKKE, OG JEG TØRR VÆRE MEG!
-linda
Abonner på:
Innlegg (Atom)